Hjemreise!

Da er vi på vei hjem. Vi har hatt en fantastisk tur uten nevneverdige humper på veien (kanskje et par da vi satt på lasteplanet på trucken til Jack i Mondulkiri) og gleder oss til å komme hjem. Det har vært så spesielt å begynne i Kambodsja og avslutte i Singapore. Uten å helt skjønne det, begynte vi turen i det fattigste landet, og har reist med stigende BNP, og endt opp i det rikeste landet. Forskjellene er enorme, men mye er det samme, og det har vært veldig flott å få se det så raskt etter hverandre. Vi har lest bøker som har passet (tilfeldig?) så godt inn med reisen og det vi har opplevd, så vi fant ut at vi gjerne ville dele leselisten vår også.

Leste bøker:

• At Home - Bill Bryson
• The Life and Times of the Thunderbolt Kid - Bill Bryson
• The Castle - Franz Kafka
• The Finkler Question - Howard Jacobson
• First They Killed My Father - Loung Ung
• Kunsten å reise - Alain de Boutton
• Pigeon English - Stephen Kelman

Vi kommer til å savne:

• menneskene vi har møtt
• at å si "er du lykkelig og frisk?" er en naturlig del av språket når vi møter mennesker i stedet for "hei".
• maten, og ikke minst prisen på maten
• temperaturen som har holdt seg rundt 30 siden vi kom, med usedvanlig lite regn
• å hele tiden oppdage og se nye ting, smake på ny mat og lære nye ord på nye språk
• luktene

Vi kommer ikke til å savne:

• at tuting er en naturlig del av trafikkbildet, og brukes HELE tiden
• at foreldre sender barna sine ut for å tigge fremfor å sende dem på skole, og at turister gir dem penger og opprettholder en liten industri 
• doene og at man alltid på ha med eget dopapir
• matforgiftning og ymse mageproblemer uten å gå i detalj
• kjøpe vann i butikken
• å pakke sekken
• luktene

Georgetown og Singapore

Vi har lagt strand og sjø bak oss, og har beveget oss inn i siste del av turen. Turen fra Langkawi til Penang gikk smertefritt, selv om vi nesten ikke fikk billetter til fergen.

Georgetown var langt større og mye mer "by" enn vi hadde regnet med. Her var det tett mellom høyhusene, men også flere nabolag hvor noe av arkitekturen var godt bevart. Hotellet vårt befant seg i den kinesiske delen av byen, og var nydelig restaurert. Kvelden brukte vi til å teste ut "Chilli-crab" på et lokalt matmarked: fryktelig grisete, men godt.

Dagen etter tok vi lokalbussen opp til tempel-komplekset Kek Lok Si, et enormt område med masse farger, tårn og buddaer. Guideboken hadde forberedt oss på horder av folk, men vi fikk gå mer eller mindre alene. Riktignok ble vi stoppet av et par (lokale?) damer på veien ut som ville ta bilder med oss, noe som har skjedd mer enn en gang før (mest med Marie).

Tilbake i byen peilet vi oss inn på guidet tur i huset til Cheong Fatt Tze, østens svar på Rockefeller. "Det blå huset" ble reist av mogulen sent i 1800-tallet, og er full av vakre og morsomme detaljer som settes ekstra pris på etter å ha lest "At Home" (av Bill Bryson). Blant annet har ikke huset kjøkken (med vilje), så tjenerne måtte løpe over gaten og hente mat under måltider. Nå om dagen er herregården et fornemt boutique-hotell.

Så var det klart for finalen i Singapore. Helt fra landingen var det klart at dette landet ikke er som de tre andre på turen. I sentrum fikk vi mer følelsen av å være i New York, enn i en asiatisk storby. Vi fikk sett mye av det viktigste i byen, vandret rundt elven som går gjennom sentrum, samt tuslet rundt på noen av de enorme shoppingsenterene. Vi bodde på et fantastisk hotell som kombinerte østlig tradisjon med ny vestlig. Det ble derfor endel avslapping på rommet, siden vi begge var ganske slitne av gåing, men også av inntrykk. Til tross for et vestlig inntrykk, krydde det av hawkerstalls der også, som serverte utrolig god kinesisk, indisk og en rekke andre mattyper.

Strandparadis - Tredje og fjerde tagning

Greit, vi innrømmer det; vi feiga ut. Planen var egentlig å ta nattbuss langs grensen til Thailand, men tanken på tilnærmet null søvn i et sete for andre gang på en uke fristet lite. Så "Plan B" ble satt i sving, og flybilletter ble bestilt i siste liten. I lufta fikk vi en smånervøs lokal gutt som nabo. Av han fikk vi anbefalt en rekke retter vi allerede har falt for, bl.a. Roti Canai og Beef Rendang.

Vel fremme på Langkawi drosjet vi ned til Pantai Cenang og vårt lugubre husrom for natten. Sistnevnte var billig og så å si det siste rommet igjen på "stripa" for natten (ihvertfall ifølge booking.com). Det spilte uansett liten rolle, for vi hadde en liten aning om hva som ventet oss dagen etter.

Destinasjonen var Rebak; en liten øy utenfor Langkawi. Her hadde vi booket oss inn på øyas luksuriøse resort for et par netter. Her var rommet vårt på størrelse med vår gamle leilighet og utsikten upåklagelig. Vi benyttet oss flittig av aktivitetstilbudet, herunder tennis, kayak og Scrabble. Marie spanderte tilogmed hummer på undertegnede første kvelden.

Fornøyde med luksusen, bar det tilbake til hovedøya. Langs Pantai Cenang bygges det intenst og er tydelig et reisemål som kommer til å bli mer populært i fremtiden. Nå er det ganske avslappet her, med en fin mix av turister fra alle verdenshjørner. Langs stranden er det kort mellom tilbud om jetscooter og paraseiling. Vi koser oss ihvertfall masse her, og har ikke helt innsett at dette er de siste dagene med strand på en god stund.

Strandparadis - Andre tagning

Etter en togtur som skulle ta 12 timer fra Kuala Lumpur til Tanah Merah, begynte vi å bli litt bekymret da vi hadde sittet på toget i 13 timer og ikke sett noe til endestasjonen. Fredrik spurte derfor en av konduktørene om vi kunne ha kjørt forbi? "Vi er der om to timer", fikk han til svar :)

Etter 15 timer med lokale medreisende fant vi sjåføren og bilen ventende på oss utenfor toget. Det er alltid forsinket, forklarte han; minst 2 timer.

Etter fire dager på Tuna Bay resort med overskyet, varmt vær og lav luftfuktighet, er vi fornøyde og klare til å dra videre. Øya er en del av Perhentians, og full av øgler, apekatter, edderkopper, og andre dyr. Vi har talt hvor mange dager det er til vi skal dra hjem flere ganger, halvveis fordi vi begge gleder oss, og halvveis fordi det er rart å snart skulle hjem.

Det er forøvrig 9 dager igjen. Vi har lest like mye som vi gjør på hele somre, snorklet og spist, vært dårlige og blitt friske igjen og drukket mengder av smoothier og juicer.

Her er vannet lys turkist, holder 29 grader og er fullt av små Nemofisker som ikke er lettskremte. Flere ganger daglig er det bønn på øya ved siden av oss på høytaler som når fint bort til oss, og minner oss om at vi er i en del av landet hvor det bor flest muslimer. Mange bader fullt påkledd med hijab. Barna, og noen voksne, bygger sandslott pyntet med tørkede skjell og koraller, som det er mange av her.

Etter en teoriinnføring som besto mest av håndtegn, gjorde vi et prøvedykk, hvorpå Fredrik fulgte opp med et dypdykk og fikk sett en revhai!

Nå reiser vi videre til Langkawi, som er et av de siste stoppene på turen.

Kronglete i KL

Vel fremme i Kuala Lumpur tok bestemte vi oss for å ta toget fra flyplassen til sentralstasjonen, hvor vi skulle bytte til Monorail. For å komme oss ut av stasjonen måtte vi først løse inn billetten i en automat, og her havnet vi i litt trøbbel da Fredrik ikke kom seg gjennom. Dette fordi billetten hans hadde fått en krøll,  ble sittende fast inne i den og stoppet dermed hele maskinen. Vakten visste råd og skrudde opp billettmaskinen (dette tok litt tid) og lette etter billetten. Etter noe tid fikk han den ut og gikk i gang med å gjøre den flat igjen, slik at den kunne puttes inn i en av de andre maskinene, og igjen slik at Fredrik fikk gå gjennom. Jeg, som hadde kommet meg fint gjennom på første forsøk, sto måpende og så på hele opptrinnet.

Grunnet ombygning ble turen til Monorailen, som så kort ut på kartet, ganske lang. På dette tidspunktet smådryppet det fra himmelen, og vi syntes begge det var litt deilig med litt regn. Da vi gikk av Monorailen høljet det ned i monsoonstil. Vi ble klissvåte og fant etter en stund hotellet vårt og en hyggelig ansatt, som fant frem håndkler da han så oss.

Dagen etter tok vi taxi ved to anledninger. Taxiturer her er ikke helt som hjemme. For å ta taxi kjøper man først en kupong i nærmeste bod. Der oppgir man stedet man skal til, får en kupong og så betaler man. Etter å ha fått kupongen skal denne sjekkes av en annen ansatt som, etter eget ønske, kan peke bort på riktig bil. Der venter taxisjåføren, og han kjører deg dit du skal. Dette opplegget fungerer tilsynelatende aldeles utmerket.

Etter to dager her tilbragt i fuglepark, på enorme kjøpesentre, på skybar med utsikt til Petronas towers, ymse restauranter, Little India, og i hagen på hostellet, drar vi videre med tog mot Perhentians. Om to uker på dagen, kommer vi hjem igjen og det føles kjemperart.

Strandparadis - Første tagning

Av de fire øyene vi skal innom på turen, befinner vi oss nå på den første: Phu Quoc. Her har vi funnet oss et tilbaketrukket resort med egen strand. Det er helt fantastisk å endelig få bade i speilblankt saltvann, etter å ha svettet oss igjennom 5 uker i innlandet. Ikke at det har vært forferdelig til nå, men herregud hvor digg det er her.

Resort-området her strekker seg langs vannkanten med minimal inngripen i skogen rundt. Her fokuseres det på økologisk turisme, så alle bungalowene har minibar i isopor (som fylles med is ved ønske), kun vifter (ikke AC) og solvarmet vann i dusjen.

Det tilbys turer rundt på øya, til lands og til vanns, men vi har til nå sløvet på stranden. I dag har vi leid snorkle-utstyr og fått sett nærmere på det yrende livet under vann. En litt uheldig bieffekt av all vakingen i vannskorpen, er at begge har blitt godt solbrent på ryggen (til tross for flere lag med faktor 30).

Stedet har svært god og variert mat, hvor til og med frokosten er à-al-carte. I og med at stedet ligger et stykke unna byen, setter vi ekstra pris på dette. De bak baren er også dyktige, så vi koser oss ofte med nypresset juice, smoothies og diverse drinker (de beste så langt). Senest i går fant April sin nye favorittdrink: En gimlet med koriander og lychee.

3 dager i Mekong-deltaet

Onsdag morgen var det klart for rundtur. 3 dagers godt planlagt (ikke av oss) oppdagelsesferd i Mekongs frodige delta. Turen begynte tidlig om morgenen og gikk vestover i en av turopratørens mange (velholdte) busser.

Første stopp var det flytende markedet i Cai Be. Det heftigste av dagens handling var over da vi kom, men enkelte hadde fremdeles lass med frukt igjen å selge på båten sin. På dette markedet handles det mest "en gross", så det var lite for oss å kjøpe. 

Etter markedet ble vi loset til en lokal landsby hvor vi fikk se produksjon av bl.a. honning, kokossnop og rispapir. Meningen var vel egentlig at vi skulle kjøpe noe av det, men vi lot være. Heldigvis for lokaløkonomien var det flere andre på samme tur som slo til på det ene og det andre.

Til lunsj fikk vi bl.a. noe som lignet merkelig på trøndersodd! Etter en ny båttur og en lengre busstur befant vi oss nesten i Kambodsja igjen, i byen Chau Doc. Vårt rom for kvelden hadde nylig fått tidenes dårligste malejobb utført i matt lime.

Tidlig neste morgen bar det ut på elva igjen. Denne gangen i en liten robåt, med en enda mindre dame ved årene. Ferden i morgensolen gikk inn i mellom vannbårne boliger i Chau Doc's flytende landsby. Det var utrolig fredlig å bevege seg nærmest lydløst igjennom det lille samfundet. Vi gikk "om bord" i et hus hvor det var innstallert et digert bur under, hvor de drev oppdrett av fisk. Slettes ikke en uvanlig ting i nabolaget, men ganske artig for oss å se.

Høydepunktet på turen var riktignok et annet, og befant seg et stykke unna der elva er på sitt tykkeste. Stedet heter Tra Su-skogen og består for det meste av Cajuput-trær. Det hele var en vanndekket labyrint av trær, med endeløse korridorer vinkelrett på hverandre. Her ble vi brakt rundt av ymse farkoster (med og uten motor) igjennom et yrende fugleliv. Det var noe trollsk og magisk over det hele, samtidig som det var eksotisk og vakkert.

Siste dagen av rundturen dro vi innom nok et flytende marked, Cai Rang. Dette var langt mer aktivt enn det foregående, og krevde langt mer av vår styrmann. Her ble det heller ingen shopping; av samme grunn som før. Istedet gledet vi oss over neste stopp, som var en frukthage av de sjeldene. Her grodde lime, ananas, dragefrukt, elpepære, mango og papaya, for å nevne noen. Mangoen er svært god her om dagen, og forsvant raskt fra smaksfatet vi fikk etter omvisningen.

På veien inn mot Saigon var vi begge enige om at det hadde vært en bra tur, men at vi var veldig glad for at det ikke var en dag til igjen. Det er begrenset hvor mye tid man kan sitte på buss før man blir lei.