Vel fremme i Kuala Lumpur tok bestemte vi oss for å ta toget fra flyplassen til sentralstasjonen, hvor vi skulle bytte til Monorail. For å komme oss ut av stasjonen måtte vi først løse inn billetten i en automat, og her havnet vi i litt trøbbel da Fredrik ikke kom seg gjennom. Dette fordi billetten hans hadde fått en krøll, ble sittende fast inne i den og stoppet dermed hele maskinen. Vakten visste råd og skrudde opp billettmaskinen (dette tok litt tid) og lette etter billetten. Etter noe tid fikk han den ut og gikk i gang med å gjøre den flat igjen, slik at den kunne puttes inn i en av de andre maskinene, og igjen slik at Fredrik fikk gå gjennom. Jeg, som hadde kommet meg fint gjennom på første forsøk, sto måpende og så på hele opptrinnet.
Grunnet ombygning ble turen til Monorailen, som så kort ut på kartet, ganske lang. På dette tidspunktet smådryppet det fra himmelen, og vi syntes begge det var litt deilig med litt regn. Da vi gikk av Monorailen høljet det ned i monsoonstil. Vi ble klissvåte og fant etter en stund hotellet vårt og en hyggelig ansatt, som fant frem håndkler da han så oss.
Dagen etter tok vi taxi ved to anledninger. Taxiturer her er ikke helt som hjemme. For å ta taxi kjøper man først en kupong i nærmeste bod. Der oppgir man stedet man skal til, får en kupong og så betaler man. Etter å ha fått kupongen skal denne sjekkes av en annen ansatt som, etter eget ønske, kan peke bort på riktig bil. Der venter taxisjåføren, og han kjører deg dit du skal. Dette opplegget fungerer tilsynelatende aldeles utmerket.
Etter to dager her tilbragt i fuglepark, på enorme kjøpesentre, på skybar med utsikt til Petronas towers, ymse restauranter, Little India, og i hagen på hostellet, drar vi videre med tog mot Perhentians. Om to uker på dagen, kommer vi hjem igjen og det føles kjemperart.
Blir godt å få dere hjem igjen da. Ikke få sjokk. Verden står stille her ;) Klæm
SvarSlett