Uke 2: Siste uke på Elephant Valley Project

Denne uken har vi likt oss godt på prosjektet. Vi har blitt mer immune mot insekter, og takket være Fredriks besluttsomhet har insektene blitt jaget ut hver natt før vi har lagt oss. Vi har hatt besøk av skorpion, men ingen kobraer. Torsdag dukket en etterlengtet gekko opp, og ble hele natten, til vår store glede.

Mandag til torsdag fulgte vi mahutene for å hente elefantene langt inne i skogen/jungelen. På veien fant vi ut at de er langt fra late, og at man kan gå utrolig langt på ødelagte flipflop-sandaler, som mange av dem har. Vi har lært en del Khmer, og det har gått mest i naturbegreper: vann, tre, stein, og noe lengre setninger som "elefanten spiser treet". Vi har lært å telle, og har lært dem litt engelsk også. De er utrolig hyggelige, avslappede og gode i sine jobber. Prosjektet hjelper dem med å bygge hus til familiene deres, ved siden av lønn, og de fremstår som både stolte og fornøyde.

Det har vært mange spennende mennesker innom denne uken, som har gjort oppholdet utrolig hyggelig. Vi har lært mye om landet generelt og om området vi er i. Det er et land med mange utfordringer, som prøver å ta igjen utvikling som vi har fått la gå sin gang i løpet av mange år. Samtidig er det vanskelig for myndighetene å se langsiktig, hvilket gjør at de selger unna land og prosjekter som kanskje burde ha blitt brukt til egen befolkning. Uten jobber tar mange desperate valg, og mange jenter jobber derfor som prostituerte, fordi det ikke er noe annet, og turisters penger er innbringende for hele familien.

Vi har blitt kjent med så fine folk fra hele verden, og delt mye om våre hverdager, våre land og grunnen til at vi reiser. Noen av menneskene som har vært innom har sluttet på jobben, pakket sekken og dratt uten noen videre plan. Andre reiser sammen med noen, uten å vite hvor de skal. Torsdag ramlet en gruppe østerikere innom, kledd i nasjonaldrakten (lederhosen), på årsturne gjennom verden. Den dagen var vi en utrolig morsom gjeng til lunsj. Maten har forøvrig vært helt fantastisk, og fredag fikk April sin favoritt (batterte reker og brokkoli) uten å spørre engang.

Vi har muligheten til å lese mye, og gjør det, så vi skal lage og legge ut en leseliste etterhvert :)

En Pnong landsby ønsker en elefant velkommen

Fredag var dags for storslagen sermoni. Prosjektet fikk i forrige uke en ny elefant inn; "Ruby". Og etter Pnong-folkets skikker skal dette ikke gå upåaktet hen.

Pnong-folket følger en animistisk tro, og trenger å blidgjøre ånder fra tid til annen. Nå var det altså dags for å gjøre elefant-ånden til lags. Som oftest innebærer dette at et eller flere dyr må bøte med livet. I dette tilfellet måtte en gris og en høne gi sitt liv for den nyankommenes ve og vel.

Det hele begynte med å binde opp grisen, for så å slå den i hodet med den en planke. Dette for å bygge opp adrenalinet i grisen. Selv synes jeg den så ganske stresset ut fra før. Så var det frem med kniven for å kutte strupen. Alt blodet ble samlet opp for å senere brukes i sermonien. Deretter ble grisen svidd på et bål, skrapet ren, vasket og kuttet opp i små biter. Dette kjøttet ble pent fordelt på landsbyens innbyggere, slik mener Pnong-folket at grisen lever videre hos dem.

Så var det klart for de seks hedersgjestene. En etter en dukket de majestetiske dyrene opp på landeveien. Når alle var kommet vel frem foret vi dem med en mengde bananer vi hadde med. Etter måltidet ble de stilt opp for selve sermonien. Her kastet landsbyens eldste seg over de snablede etter tur. "Ruby" fikk i tillegg pannen smørt inn med griseblod.

Til slutt fikk alle de fremmøtte et plastglass med risvin, som smakte litt som dårlig sherry. Alt i alt en veldig spennende opplevelse!

(P.S. video av sermonien kommer på YouTube senere. Båndbredden her i Sen Monorom er ikke helt topp)

Uke 1: Et sammendrag av hverdagen

Vi kom oss trygt frem til the Elephant Valley project på søndag ettermiddag, fraktet i en gammel jeep full av mennesker.

Her er det frodig, og visstnok mye kjøligere enn i Siem Reap. Jeg er så glad vi kom hit først, så vi kan venne oss til varmen (underkant av 30*C).

Bungalowen vår er kjempefin, stor, og har en platting med helt fantastisk utsikt. Vi deler den med et ukjent antall edderkopper av ymse størrelse som får undertegnede til å løpe i ekstremfart, særlig etter at de som jobber her sa at man kan bli veldig syk av bitt. Vi har eget bad med dusj, riktignok uten varmt vann. Noe av vannet blir solvarmet i rørene, men det holder som regel bare til innsåpingen. Toalettet er overraskende nok av god vestlig standard.

En generator gir oss strøm tre timer om kvelden (en time mer enn vi trodde) og da rekker vi å gjøre det vi trenger, som egenlig ikke er så mye. Vi legger oss i nitiden, og da er det bekmørkt og fullt av lyder rundt hele bungaloven fra insekter, fulger, aper og andre dyr som bor her.

Både Fredrik og jeg har blitt skikkelig dårlige denne uka, heldigvis på separate dager. Det må ha vært ganske underholdende for edderkoppene på rommet vårt å se gjentatte løp mot badet, med hodelykt og en flaske vann. Nå er vi heldigvis bedre igjen begge to, og klar for en ny uke :)

Stedet styres av en engelskmann og en australier som brenner for det de driver med, kan mye og er interesserte i de frivillige. De andre frivillige denne uken har vært mennesker fra hele Europa, samt Australia og USA.

Vi har snakket mest med en fra Finland og en fra England, som begge har vært her hele uken sammen med oss. Damen fra England har vært her i en måned og bare elsker elefanter. Hun jobber som tegner og får inspirasjon fra elefantene til nye mønstre. Den finske damen er en skuespiller,  og hun er døv. I begynnelsen snakket vi ikke tegn, men så kom det frem at hun hadde vært på Ål folkehøyskole i to år, og kunne flytende norsk på tegnspråk, så nå har jeg snakket mer tegn enn jeg har på lenge.

Omgivelsene er utrolig vakre og eies av lokalbefolkningen, og leies av dem. De får betalt i ris hver måned.  Denne uka har det vært lite jobbing og mye begynnende bekjentskap med elefantene. Vi har lært mye om både de ulike elefantene og prosjektet nå. Prosjektet drives ved hjelp av frivillige, og donasjonene som stedet får. Hovedfokuset i prosjektet er å øke bevissthet og kunnskap rundt elefanter, og hvordan de har det best.

Prosjektet inngår avtaler med familier som eier elefanter, og som av ulike grunner ikke klarer å ta hånd om dem. Det er to alternativer for slike avtaler: Det ene går ut på at stedet kjøper elefanten, noe som oftest skjer hvis elefanten mishandles grovt. Alternativ to går ut på å betale familien som eier elefanten leie. Da får elefantene være her, og familiene taper ikke så mye inntekt. Da kan familiene også, når de ønsker, få elefanten tilbake. Dette gjør de typisk hvis noen gifter seg, fordi det da er viktig at elefantånden er tilstede og velsigner bryllupet. Hvis familiene vil, kan de også sende med en som passer på elefanten; en 'Mahut'. Da får de ekstra betalt for dette. De fleste familiene velger dette, men andre ikke, og da går jobben til en i lokalbefolkningen.

Hasardiøs taxitur mot øst

Vi ble litt nervøse da vår pick-up klokken 7, ikke dukket opp før halv åtte. Doningen var en halv-gammel Camry med to lokale i forsetet. Det var ingen forsøk på kommunikasjon vei ut av byen, og det ble holdt slik mesteparten av ferden.

Vi var forespeilet en 8-times kjøretur, men igjennom sekunderingen i baksetet viste dette seg å være et svært romslig estimat; ihvertfall for denne sjåføren. Senere viste det seg at skjemaet lå på 5 og en halv.

Etter et uttall nestenulykker med mopeder og løshunder, begynte vi så smått å se Molunkiri-åsene reise seg i det fjerne. Kort etter var vi på plass i Sen Monorom, en liten (lands-)by med 7000 innbyggere.

Her fikk vi slappet av på "The Greenhouse", en koslig liten kafé med planter overalt. Angivelig et samlingspunkt for backpackere og expats i området.

Ting vi lærte i løpet av bilturen fra PP til SM:

• Det går helt fint å selge hvitevarer på bensinatasjoner
• Det går helt fint å selge bensin i kiosken (riktignok i plastflasker)
• En dollar er 4000 riel
• En Cola-boks koster halvparten av dette
• Bryllup kan gjerne holdes delvis i veien, selv om man sperrer halve