tirsdag 28. februar 2012

HCMC - Kaos og orden

Vietnam begynte bra. Vi fant en billig rutebuss fra flyplassen inn til byen som stoppet rett utenfor hotellet. Ved innsjekking ble vi oppgradert til suite. Riktignok fungerte ikke AC'en, men den ble fikset relativt kjapt når vi først sa i fra.

Målet for ettermiddagen var å få bestilt dress hos en flink skredder. Etter å ha trålet distrikt 1 et god stund, klarte vi tilslutt å ta et valg. Tilfeldigvis hadde stedet laget klær til begge halvdeler av siste generasjon med presidentpar av typen Bush. Undertegnede valgte et mørke-blått stoff med striper, for så å bli målt opp og ned.

Til middag fant vi et koselig lite sted hvor de ansatte er fra vanskligstilte familier. Vår servitrise var svært hyggelig, og hadde en tydelig blåveis. Maten var fantastisk, muligens påvirket noe i positiv retning etter all traskingen.

Dagen etter var satt av til å dekke det kulturelle alibiet. Vi fant ut at det holdt med en tur innom "Gjenforenings palasset" og "War remnants museum". Førstnevnte hadde skiftet navn en rekke ganger og blitt bombet ved flere anledinger. Museumet var lang mer interessant, og viste en rekke bilder fra krigen; heriblant senskader av "Agent Orange".

Etter å ha fylt på med histore og kultur, stakk vi innom "Pho 2000" for en rimlig og smakfull lunsj.


Etter å ha slappet av en god stund, bar det ut igjen. Dressen var nå klar for første tilpassing. En artig opplevelse å ha på seg en halvferdig dress, med en arm og krittmerker over alt. Den så allerede veldig bra ut og det endelig resultatet ser vi først på fredag. I mellomtiden skal vi på tre dagers rundtur i Mekong deltaet.

Ellers kan det nevnes at trafikken her er helt koko. Veldig glad vi ikke skal kjøre selv her.

Åpnet opp for kommentarer

Etter et par tilbakemeldinger, har vi nå åpnet opp for at alle kan kommentere uten innlogging (fant innstillingen til slutt).

mandag 27. februar 2012

Siste dag i Siem Reap

Dette har blitt en dag til både ettertanke og forventning om det som kommer. Vi dro ut til Gracehouse, som er en skole som har eksistert i syv år. Til forskjell har skolen der vi har vært i to uker eksistert i et år. På Gracehouse ble vi møtt av en utrolig hyggelig australier som er her for 7. gang. Vi ble rørt av engasjementet hans for stedet, og hvor langt de hadde kommet. Det er imponerende å se hvordan lokalsamfunnet blir tatt med i arbeidet med skolen. Her har de skjønt hvor viktig de grunnleggende tingene er før foreldrene kan sende barna sine på skole. De dekker alt fra klær til de som trenger det, mat, innkjøp av vannfiltre for å redusere sykdom, og spesialundervisning til barna med de største vanskene. Et av barna var blitt matet med alkohol siden han var spedbarn. De gir mødrene som ikke har noe nettverk muligheten til å veve i gruppe sammen, og så får de en prosentandel av det tingene blir solgt for. De har et verksted som ungdommene som vil lære å behandle tre, og et annet for ungdom som vil lære om elektrisitet. Det er så mye spesialiseringskunnskap som mangler i landet, fordi en generasjon er borte.

Vi har ikke fått skrevet om flere av de fine opplevelsene vi har hatt denne uken, men de har vært mange. Vi har tilbragt mye tid med det kanadiske paret vi møtte på elefantprosjektet, og hatt det veldig gøy med dem.

Vi har vært på Puppet Parade (Kambodsjas svar på 17.mais barnetog), spist vanvittig mye god mat, vært skikkelig dårlige og blitt friske igjen, vært på landeminemuseum og sommerfugl sanctuary. Vi har opplevd så mye og gleder oss til mer.

Ha det bra Kambodsja og hallo Vietnam :)

torsdag 23. februar 2012

Morsomme og mettende aktiviteter i Siem Reap på en helt vanlig torsdag


  • Bli invitert til lunsj av gavmild familie og spise kjempegod og hjemmelaget Khmermat, for så å få kokkeleringstips
  • Få omvisning i det samme hjemmet, og få titte inn i klesskapet og se hva de har på seg i bryllup. Hvorfor har vi ikke mer farger i Norge?
  • Få manikyr og pedikyr på lokal brudesalong til den nette sum av 2000 Riel (0,5 dollar)
  • Drikke superdigg iste av plastpose med sugerør (svært vanlig måte å oppbevare drikke på her), for så å oppdage at det er maur når man er halvveis nedi posen
  • Sitte bakpå motorsykkel med vind i håret (og hjelm på hodet, pappa) og kjenne seg merkelig trygg mens man ser på landskapet og badende kuer
  • Spise middag på gigantiske puter med underholdende frosk ved bordet

mandag 20. februar 2012

Helgen med det rare i

Etter jobb og en dusj på fredag bar det til turens første massasje. For 19$ per snute ble det en aromaterapeutisk variant i en hel time. Luktende av ingefær dro vi videre på middag og ukens andre "1$-tapas night". Underveis i måltidet gikk det opp for oss at det faktisk var fredag, og at vi ikke hadde noen store planer for lørdag morgen. Derfor ble vi med gjengen på Crazy Bamboo, en liten stambar et steinkast utenfor allfarvei. Vi rundet av natten med et besøk i byens party-gate "Pub-street", nærmere bestemt "Angkor What?". Her følte vi oss ca 10 år for gamle, så vi satt nesene hjemover ganske hurtig. Allikevel ble det vår seneste kveld i seng så langt: 0115.

Planen for lørdag var opprinnelig soling og bading på et hotell et sted i byen. Men siden det var overskyet og ikke særlig varmt (relativt sett, 20+ contra 30+), gikk vi til frokost uten en plan B. Under frokost ble vi overtalt til å stikke innom Angkor National Museum. Her fikk vi fylt på med og frisket opp kunnskap før søndagens utflukt. Nyopplyst syklet vi inn til byen for å lete etter en ok frisør. Vi fant til slutt en liten koreansk sjappe vi hadde fått tips om på forhånd. Her ble det ny sveis på begge til kun 5$ stk.

Etter en rask pause på rommet, bar det ut igjen. Denne gangen til Cambodia International Film Festival på et av byens mest fornemme resort. Inngang var vederlagsfritt, mens pilsen steindyr (relativt sett; 3.5$ contra 1$). Vi dro for å se "The trials of Henry Kissinger", som viste seg å være vel verdt turen. Etter filmen spiste vi middag med de andre, og så bar det i seng.

Søndag morgen var vi (nesten) oppe med solen. Det gjelder nemlig å være tidlig ute når man skal inn i Angkor-området. Vi var invitert med på skolens første utflukt; en sykkeltur rundt til de mindre kjente hjørnene av området. Med oss var 25 av de eldste elevene på skolen, samt 4 voksne. Etter transport fra skolen til inngangen, begynte vi rundtturen i ni-tiden. Det bar på kryss og tvers igjennom området, utenfor de største ansamlingene av turister.  Underveis fikk vi utfordret både smaksløker og fordøyelsessytem med følgende:
  • Ris ++ med hendene som vi fikk av lærerne og elevene
  • Umoden mango (med vilje) som vi dyppet i en blanding av chili, salt og sukker
  • Quiorlong (ris kokt med kokosmelk, grillet i bambusrør og spises som godis)
  • Nypresset palmejuice fra gateselger kjøpt av elev til oss begge
  • Lokal rett som vi ikke husker navnet på, men som det er bilde av under (rød tallerken)
10 timer senere var i tilbake på rommet vårt, fullstending utmattet og veldig fornøyde. Før vi sluknet rakk vi såvidt å spise overraskende god takeaway.

fredag 17. februar 2012

Innføring i kambosjanske trafikkregler

Tenkte det var på tide med en kjapp gjennomgang av de lokale trafikkreglene, eller snarere hvordan trafikket er innordnet.

Her er det viktigste:
  1. Det er valgfritt å følge offisielle regler og lover
  2. Den som har størst kjøretøy har forkjørsrett
  3. Den som tuter mest har forkjørsrett (trumfes av §2 ved konflikt)
  4. Fotgjengeroverganger er pynt
  5. Rødt lys er for pyser
  6. Skal man ta til venstre med to-hjulinger gjøres det slik:

torsdag 16. februar 2012

Uke 3: Siem Reap og Khmer for Khmer

Vi kom til Siem Reap på søndag kveld, etter seks timer i buss fra Phnom Pehn. Her bor vi på Globalteer House, et gammel hotell som organisasjonen har konvertert til boliger for de frivillige. Huset ligger ganske sentralt i byen, kun en 10 minutters spasertur til kjernen. Overalt er det en salig blanding av neonlys, lukter, kuer, støv, tuktuker og smilende mennesker.

Dette er en helt annen verden, hvor mennesker barberer seg på hodet når de mister noen de er glade i, spiller drithøy begravelsesmusikk på høytaler mange dager i strekk. Skuldre og knær bør til en hver tid være tildekket, så vi tasser rundt i t-skjorter og lange bukser. Å ta noen på hodet er utenkelig, og man tar ikke på hverandre i offentlighet. Kvinner kan ikke ta kontakt med noen av de mange munkene som går rundt her i oransje drakter.

Hver dag denne uken har vi syklet til prosjektet, Khmer for Khmer, som ligger 3 km støvete vei vekk fra byen. Vi jobber fra 0800-1000, og fra 1300-16.30, så i lunsjpausen sykler vi hjem for å spise. Det lange avbrekket skyldes ikke overdådige måltider, men ganske enkelt at det er for varmt for undervisning. Prosjektet gir et tilbud til barn og ungdom fra familier som ikke har råd til å betale for engelskundervisning på privatskoler.

Vi er i hver vår klasse i alle timer, og hjelper til med uttale og staving for både elever og lærer. Vi har også introdusert Storytime, hvor barna får høre på en historie og tegne det de hører. Barna er inndelt etter engelskferdigheter, og varierer i alder fra 4 år til 18. Fredrik har blitt kalt utrolig mye morsomt, alt fra beautiful til fat (som er et kjempekompliment her nede fordi det betyr at du har råd til mat). Jeg har bare blitt kalt whitelady så langt, og det stemmer jo ganske godt :)

Det er utrolig varmt her, og denne uka har det vært rundt tredve grader hver dag som har resultert i krøllete hår og svette klær. Vi gleder oss til vi har hav rett utenfor døra, men inntil videre koser vi oss med å leke med barna her. I dag trikset jeg med en fotball for å imponere den tøffe gutten i klassen, og jeg tror det fungerte :)

I dag bestilte vi lunsj igjennom en lokal dame på skolen. Vi endte opp med god lunsj til 10'000 riel for to; ca 15 kr.

søndag 12. februar 2012

Video av Elefantsermonien

Som lovet, her er videoen av elefantsermonien

Phnom Pehn (uttales med stemt P og ikke F)


Vel tilbake i hovedstaden, bar det rett til gjestehuset vi bodde på første natten i landet; Okay guesthouse. Rommene og fasilitetene er nettopp det, OK, og det holder for en natt.

Til forskjell fra sist, har vi nå et reisefølge av folk vi har møtt på Elefant-prosjektet. Vi har fått best kontakt med Leann. Hun er en liberal engelsk-kanadier med bein i nesa, som har besøkt de fleste delene av Asia. Hun tilbrakte en måned på Elefant-prosjektet for to år siden, og har hatt god kontakt med Jack (hjernen bak det hele) siden det. Vi har også snakket mye med en amerikansk dame, med navn June. Begge disse har tilbrakt hele uken sammen med oss.

Men tilbake til PP. Vi ankom rundt 12, og fikk hyret en tuk-tuk for ettermiddagen. Med den dro vi først til det Russiske markedet. Opprinnelig solgte russerme varer her, men nå har de lokale tatt over. Man kan finnet alt fra priat-DVDer og klær til bildeler og taljer her, alt under samme tak.

Herifra bar det til S-21; en skole gjort om til fengsel av Khmer-Rouge. Av de 20'000 som havnet her, overlevde bare 7. Hele familier ble fengslet uten lov og dom, for så å tortureres og pines til døde. Rundt i bygningene var rommene dekket av tusenvis av bilder av ofrene. Spesielt å tenke på at det bare er 35 år siden Pol Pot og gjengen sendte landet tilbake til steinalderen.


Etter mørkes frembrudd bar det til byens nattmarked. Her var det et yrende liv og få turister. Med på lasset hadde vi nå fått med oss et kanadisk par på vår egen alder, som var med oss på Elefant-prosjektet i to dager. Veldig bra folk, som begge jobber med film.


Dager etter dro vi med de jevnaldrene til kongens palass. På det store palass-området er det haugevis av lekre bygninger av ymse størrelse. Av disse kan nevnes Tronsalen, Sølv-pagodaen og en villa av jern donert av Napoleon.

Etter dette rakk vi så vidt å pakke ferdig og ta en kjapp lunsj, før vi kastet oss på bussen nordover til Siem Reap.

lørdag 11. februar 2012

Uke 2: Siste uke på Elephant Valley Project




Denne uken har vi likt oss godt på prosjektet. Vi har blitt mer immune mot insekter, og takket være Fredriks besluttsomhet har insektene blitt jaget ut hver natt før vi har lagt oss. Vi har hatt besøk av skorpion, men ingen kobraer. Torsdag dukket en etterlengtet gekko opp, og ble hele natten, til vår store glede.

Mandag til torsdag fulgte vi mahutene for å hente elefantene langt inne i skogen/jungelen. På veien fant vi ut at de er langt fra late, og at man kan gå utrolig langt på ødelagte flipflop-sandaler, som mange av dem har. Vi har lært en del Khmer, og det har gått mest i naturbegreper: vann, tre, stein, og noe lengre setninger som "elefanten spiser treet". Vi har lært å telle, og har lært dem litt engelsk også. De er utrolig hyggelige, avslappede og gode i sine jobber. Prosjektet hjelper dem med å bygge hus til familiene deres, ved siden av lønn, og de fremstår som både stolte og fornøyde.

Det har vært mange spennende mennesker innom denne uken, som har gjort oppholdet utrolig hyggelig. Vi har lært mye om landet generelt og om området vi er i. Det er et land med mange utfordringer, som prøver å ta igjen utvikling som vi har fått la gå sin gang i løpet av mange år. Samtidig er det vanskelig for myndighetene å se langsiktig, hvilket gjør at de selger unna land og prosjekter som kanskje burde ha blitt brukt til egen befolkning. Uten jobber tar mange desperate valg, og mange jenter jobber derfor som prostituerte, fordi det ikke er noe annet, og turisters penger er innbringende for hele familien.

Vi har blitt kjent med så fine folk fra hele verden, og delt mye om våre hverdager, våre land og grunnen til at vi reiser. Noen av menneskene som har vært innom har sluttet på jobben, pakket sekken og dratt uten noen videre plan. Andre reiser sammen med noen, uten å vite hvor de skal. Torsdag ramlet en gruppe østerikere innom, kledd i nasjonaldrakten (lederhosen), på årsturne gjennom verden. Den dagen var vi en utrolig morsom gjeng til lunsj. Maten har forøvrig vært helt fantastisk, og fredag fikk April sin favoritt (batterte reker og brokkoli) uten å spørre engang.

Vi har muligheten til å lese mye, og gjør det, så vi skal lage og legge ut en leseliste etterhvert :)

søndag 5. februar 2012

En Pnong landsby ønsker en elefant velkommen

Fredag var dags for storslagen sermoni. Prosjektet fikk i forrige uke en ny elefant inn; "Ruby". Og etter Pnong-folkets skikker skal dette ikke gå upåaktet hen.

Pnong-folket følger en animistisk tro, og trenger å blidgjøre ånder fra tid til annen. Nå var det altså dags for å gjøre elefant-ånden til lags. Som oftest innebærer dette at et eller flere dyr må bøte med livet. I dette tilfellet måtte en gris og en høne gi sitt liv for den nyankommenes ve og vel.

Det hele begynte med å binde opp grisen, for så å slå den i hodet med den en planke. Dette for å bygge opp adrenalinet i grisen. Selv synes jeg den så ganske stresset ut fra før. Så var det frem med kniven for å kutte strupen. Alt blodet ble samlet opp for å senere brukes i sermonien. Deretter ble grisen svidd på et bål, skrapet ren, vasket og kuttet opp i små biter. Dette kjøttet ble pent fordelt på landsbyens innbyggere, slik mener Pnong-folket at grisen lever videre hos dem.

Så var det klart for de seks hedersgjestene. En etter en dukket de majestetiske dyrene opp på landeveien. Når alle var kommet vel frem foret vi dem med en mengde bananer vi hadde med. Etter måltidet ble de stilt opp for selve sermonien. Her kastet landsbyens eldste seg over de snablede etter tur. "Ruby" fikk i tillegg pannen smørt inn med griseblod.

Til slutt fikk alle de fremmøtte et plastglass med risvin, som smakte litt som dårlig sherry. Alt i alt en veldig spennende opplevelse!

(P.S. video av sermonien kommer på YouTube senere. Båndbredden her i Sen Monorom er ikke helt topp)

fredag 3. februar 2012

Uke 1: Et sammendrag av hverdagen

Vi kom oss trygt frem til the Elephant Valley project på søndag ettermiddag, fraktet i en gammel jeep full av mennesker.

Her er det frodig, og visstnok mye kjøligere enn i Siem Reap. Jeg er så glad vi kom hit først, så vi kan venne oss til varmen (underkant av 30*C).

Bungalowen vår er kjempefin, stor, og har en platting med helt fantastisk utsikt. Vi deler den med et ukjent antall edderkopper av ymse størrelse som får undertegnede til å løpe i ekstremfart, særlig etter at de som jobber her sa at man kan bli veldig syk av bitt. Vi har eget bad med dusj, riktignok uten varmt vann. Noe av vannet blir solvarmet i rørene, men det holder som regel bare til innsåpingen. Toalettet er overraskende nok av god vestlig standard.

En generator gir oss strøm tre timer om kvelden (en time mer enn vi trodde) og da rekker vi å gjøre det vi trenger, som egenlig ikke er så mye. Vi legger oss i nitiden, og da er det bekmørkt og fullt av lyder rundt hele bungaloven fra insekter, fulger, aper og andre dyr som bor her.

Både Fredrik og jeg har blitt skikkelig dårlige denne uka, heldigvis på separate dager. Det må ha vært ganske underholdende for edderkoppene på rommet vårt å se gjentatte løp mot badet, med hodelykt og en flaske vann. Nå er vi heldigvis bedre igjen begge to, og klar for en ny uke :)

Stedet styres av en engelskmann og en australier som brenner for det de driver med, kan mye og er interesserte i de frivillige. De andre frivillige denne uken har vært mennesker fra hele Europa, samt Australia og USA.

Vi har snakket mest med en fra Finland og en fra England, som begge har vært her hele uken sammen med oss. Damen fra England har vært her i en måned og bare elsker elefanter. Hun jobber som tegner og får inspirasjon fra elefantene til nye mønstre. Den finske damen er en skuespiller,  og hun er døv. I begynnelsen snakket vi ikke tegn, men så kom det frem at hun hadde vært på Ål folkehøyskole i to år, og kunne flytende norsk på tegnspråk, så nå har jeg snakket mer tegn enn jeg har på lenge.

Omgivelsene er utrolig vakre og eies av lokalbefolkningen, og leies av dem. De får betalt i ris hver måned.  Denne uka har det vært lite jobbing og mye begynnende bekjentskap med elefantene. Vi har lært mye om både de ulike elefantene og prosjektet nå. Prosjektet drives ved hjelp av frivillige, og donasjonene som stedet får. Hovedfokuset i prosjektet er å øke bevissthet og kunnskap rundt elefanter, og hvordan de har det best.


Prosjektet inngår avtaler med familier som eier elefanter, og som av ulike grunner ikke klarer å ta hånd om dem. Det er to alternativer for slike avtaler: Det ene går ut på at stedet kjøper elefanten, noe som oftest skjer hvis elefanten mishandles grovt. Alternativ to går ut på å betale familien som eier elefanten leie. Da får elefantene være her, og familiene taper ikke så mye inntekt. Da kan familiene også, når de ønsker, få elefanten tilbake. Dette gjør de typisk hvis noen gifter seg, fordi det da er viktig at elefantånden er tilstede og velsigner bryllupet. Hvis familiene vil, kan de også sende med en som passer på elefanten; en 'Mahut'. Da får de ekstra betalt for dette. De fleste familiene velger dette, men andre ikke, og da går jobben til en i lokalbefolkningen.