Onsdag morgen var det klart for rundtur. 3 dagers godt planlagt (ikke av oss) oppdagelsesferd i Mekongs frodige delta. Turen begynte tidlig om morgenen og gikk vestover i en av turopratørens mange (velholdte) busser.
Første stopp var det flytende markedet i Cai Be. Det heftigste av dagens handling var over da vi kom, men enkelte hadde fremdeles lass med frukt igjen å selge på båten sin. På dette markedet handles det mest "en gross", så det var lite for oss å kjøpe.
Etter markedet ble vi loset til en lokal landsby hvor vi fikk se produksjon av bl.a. honning, kokossnop og rispapir. Meningen var vel egentlig at vi skulle kjøpe noe av det, men vi lot være. Heldigvis for lokaløkonomien var det flere andre på samme tur som slo til på det ene og det andre.
Til lunsj fikk vi bl.a. noe som lignet merkelig på trøndersodd! Etter en ny båttur og en lengre busstur befant vi oss nesten i Kambodsja igjen, i byen Chau Doc. Vårt rom for kvelden hadde nylig fått tidenes dårligste malejobb utført i matt lime.
Tidlig neste morgen bar det ut på elva igjen. Denne gangen i en liten robåt, med en enda mindre dame ved årene. Ferden i morgensolen gikk inn i mellom vannbårne boliger i Chau Doc's flytende landsby. Det var utrolig fredlig å bevege seg nærmest lydløst igjennom det lille samfundet. Vi gikk "om bord" i et hus hvor det var innstallert et digert bur under, hvor de drev oppdrett av fisk. Slettes ikke en uvanlig ting i nabolaget, men ganske artig for oss å se.
Høydepunktet på turen var riktignok et annet, og befant seg et stykke unna der elva er på sitt tykkeste. Stedet heter Tra Su-skogen og består for det meste av Cajuput-trær. Det hele var en vanndekket labyrint av trær, med endeløse korridorer vinkelrett på hverandre. Her ble vi brakt rundt av ymse farkoster (med og uten motor) igjennom et yrende fugleliv. Det var noe trollsk og magisk over det hele, samtidig som det var eksotisk og vakkert.
Siste dagen av rundturen dro vi innom nok et flytende marked, Cai Rang. Dette var langt mer aktivt enn det foregående, og krevde langt mer av vår styrmann. Her ble det heller ingen shopping; av samme grunn som før. Istedet gledet vi oss over neste stopp, som var en frukthage av de sjeldene. Her grodde lime, ananas, dragefrukt, elpepære, mango og papaya, for å nevne noen. Mangoen er svært god her om dagen, og forsvant raskt fra smaksfatet vi fikk etter omvisningen.
På veien inn mot Saigon var vi begge enige om at det hadde vært en bra tur, men at vi var veldig glad for at det ikke var en dag til igjen. Det er begrenset hvor mye tid man kan sitte på buss før man blir lei.
Av de fire øyene vi skal innom på turen, befinner vi oss nå på den første: Phu Quoc. Her har vi funnet oss et tilbaketrukket resort med egen strand. Det er helt fantastisk å endelig få bade i speilblankt saltvann, etter å ha svettet oss igjennom 5 uker i innlandet. Ikke at det har vært forferdelig til nå, men herregud hvor digg det er her.
Resort-området her strekker seg langs vannkanten med minimal inngripen i skogen rundt. Her fokuseres det på økologisk turisme, så alle bungalowene har minibar i isopor (som fylles med is ved ønske), kun vifter (ikke AC) og solvarmet vann i dusjen.
