Greit, vi innrømmer det; vi feiga ut. Planen var egentlig å ta nattbuss langs grensen til Thailand, men tanken på tilnærmet null søvn i et sete for andre gang på en uke fristet lite. Så "Plan B" ble satt i sving, og flybilletter ble bestilt i siste liten. I lufta fikk vi en smånervøs lokal gutt som nabo. Av han fikk vi anbefalt en rekke retter vi allerede har falt for, bl.a. Roti Canai og Beef Rendang.
Vel fremme på Langkawi drosjet vi ned til Pantai Cenang og vårt lugubre husrom for natten. Sistnevnte var billig og så å si det siste rommet igjen på "stripa" for natten (ihvertfall ifølge booking.com). Det spilte uansett liten rolle, for vi hadde en liten aning om hva som ventet oss dagen etter.
Destinasjonen var Rebak; en liten øy utenfor Langkawi. Her hadde vi booket oss inn på øyas luksuriøse resort for et par netter. Her var rommet vårt på størrelse med vår gamle leilighet og utsikten upåklagelig. Vi benyttet oss flittig av aktivitetstilbudet, herunder tennis, kayak og Scrabble. Marie spanderte tilogmed hummer på undertegnede første kvelden.
Fornøyde med luksusen, bar det tilbake til hovedøya. Langs Pantai Cenang bygges det intenst og er tydelig et reisemål som kommer til å bli mer populært i fremtiden. Nå er det ganske avslappet her, med en fin mix av turister fra alle verdenshjørner. Langs stranden er det kort mellom tilbud om jetscooter og paraseiling. Vi koser oss ihvertfall masse her, og har ikke helt innsett at dette er de siste dagene med strand på en god stund.
Nais :)
SvarSlett