Dette er en helt annen verden, hvor mennesker barberer seg på hodet når de mister noen de er glade i, spiller drithøy begravelsesmusikk på høytaler mange dager i strekk. Skuldre og knær bør til en hver tid være tildekket, så vi tasser rundt i t-skjorter og lange bukser. Å ta noen på hodet er utenkelig, og man tar ikke på hverandre i offentlighet. Kvinner kan ikke ta kontakt med noen av de mange munkene som går rundt her i oransje drakter.
Hver dag denne uken har vi syklet til prosjektet, Khmer for Khmer, som ligger 3 km støvete vei vekk fra byen. Vi jobber fra 0800-1000, og fra 1300-16.30, så i lunsjpausen sykler vi hjem for å spise. Det lange avbrekket skyldes ikke overdådige måltider, men ganske enkelt at det er for varmt for undervisning. Prosjektet gir et tilbud til barn og ungdom fra familier som ikke har råd til å betale for engelskundervisning på privatskoler.
Vi er i hver vår klasse i alle timer, og hjelper til med uttale og staving for både elever og lærer. Vi har også introdusert Storytime, hvor barna får høre på en historie og tegne det de hører. Barna er inndelt etter engelskferdigheter, og varierer i alder fra 4 år til 18. Fredrik har blitt kalt utrolig mye morsomt, alt fra beautiful til fat (som er et kjempekompliment her nede fordi det betyr at du har råd til mat). Jeg har bare blitt kalt whitelady så langt, og det stemmer jo ganske godt :)
Det er utrolig varmt her, og denne uka har det vært rundt tredve grader hver dag som har resultert i krøllete hår og svette klær. Vi gleder oss til vi har hav rett utenfor døra, men inntil videre koser vi oss med å leke med barna her. I dag trikset jeg med en fotball for å imponere den tøffe gutten i klassen, og jeg tror det fungerte :)I dag bestilte vi lunsj igjennom en lokal dame på skolen. Vi endte opp med god lunsj til 10'000 riel for to; ca 15 kr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar