Phnom Pehn (uttales med stemt P og ikke F)

Vel tilbake i hovedstaden, bar det rett til gjestehuset vi bodde på første natten i landet; Okay guesthouse. Rommene og fasilitetene er nettopp det, OK, og det holder for en natt.

Til forskjell fra sist, har vi nå et reisefølge av folk vi har møtt på Elefant-prosjektet. Vi har fått best kontakt med Leann. Hun er en liberal engelsk-kanadier med bein i nesa, som har besøkt de fleste delene av Asia. Hun tilbrakte en måned på Elefant-prosjektet for to år siden, og har hatt god kontakt med Jack (hjernen bak det hele) siden det. Vi har også snakket mye med en amerikansk dame, med navn June. Begge disse har tilbrakt hele uken sammen med oss.

Men tilbake til PP. Vi ankom rundt 12, og fikk hyret en tuk-tuk for ettermiddagen. Med den dro vi først til det Russiske markedet. Opprinnelig solgte russerme varer her, men nå har de lokale tatt over. Man kan finnet alt fra priat-DVDer og klær til bildeler og taljer her, alt under samme tak.

Herifra bar det til S-21; en skole gjort om til fengsel av Khmer-Rouge. Av de 20'000 som havnet her, overlevde bare 7. Hele familier ble fengslet uten lov og dom, for så å tortureres og pines til døde. Rundt i bygningene var rommene dekket av tusenvis av bilder av ofrene. Spesielt å tenke på at det bare er 35 år siden Pol Pot og gjengen sendte landet tilbake til steinalderen.


Etter mørkes frembrudd bar det til byens nattmarked. Her var det et yrende liv og få turister. Med på lasset hadde vi nå fått med oss et kanadisk par på vår egen alder, som var med oss på Elefant-prosjektet i to dager. Veldig bra folk, som begge jobber med film.


Dager etter dro vi med de jevnaldrene til kongens palass. På det store palass-området er det haugevis av lekre bygninger av ymse størrelse. Av disse kan nevnes Tronsalen, Sølv-pagodaen og en villa av jern donert av Napoleon.

Etter dette rakk vi så vidt å pakke ferdig og ta en kjapp lunsj, før vi kastet oss på bussen nordover til Siem Reap.