Vi kom oss trygt frem til the Elephant Valley project på søndag ettermiddag, fraktet i en gammel jeep full av mennesker.
Her er det frodig, og visstnok mye kjøligere enn i Siem Reap. Jeg er så glad vi kom hit først, så vi kan venne oss til varmen (underkant av 30*C).
Bungalowen vår er kjempefin, stor, og har en platting med helt fantastisk utsikt. Vi deler den med et ukjent antall edderkopper av ymse størrelse som får undertegnede til å løpe i ekstremfart, særlig etter at de som jobber her sa at man kan bli veldig syk av bitt. Vi har eget bad med dusj, riktignok uten varmt vann. Noe av vannet blir solvarmet i rørene, men det holder som regel bare til innsåpingen. Toalettet er overraskende nok av god vestlig standard.
En generator gir oss strøm tre timer om kvelden (en time mer enn vi trodde) og da rekker vi å gjøre det vi trenger, som egenlig ikke er så mye. Vi legger oss i nitiden, og da er det bekmørkt og fullt av lyder rundt hele bungaloven fra insekter, fulger, aper og andre dyr som bor her.
Både Fredrik og jeg har blitt skikkelig dårlige denne uka, heldigvis på separate dager. Det må ha vært ganske underholdende for edderkoppene på rommet vårt å se gjentatte løp mot badet, med hodelykt og en flaske vann. Nå er vi heldigvis bedre igjen begge to, og klar for en ny uke :)
Stedet styres av en engelskmann og en australier som brenner for det de driver med, kan mye og er interesserte i de frivillige. De andre frivillige denne uken har vært mennesker fra hele Europa, samt Australia og USA.
Vi har snakket mest med en fra Finland og en fra England, som begge har vært her hele uken sammen med oss. Damen fra England har vært her i en måned og bare elsker elefanter. Hun jobber som tegner og får inspirasjon fra elefantene til nye mønstre. Den finske damen er en skuespiller, og hun er døv. I begynnelsen snakket vi ikke tegn, men så kom det frem at hun hadde vært på Ål folkehøyskole i to år, og kunne flytende norsk på tegnspråk, så nå har jeg snakket mer tegn enn jeg har på lenge.
Omgivelsene er utrolig vakre og eies av lokalbefolkningen, og leies av dem. De får betalt i ris hver måned. Denne uka har det vært lite jobbing og mye begynnende bekjentskap med elefantene. Vi har lært mye om både de ulike elefantene og prosjektet nå. Prosjektet drives ved hjelp av frivillige, og donasjonene som stedet får. Hovedfokuset i prosjektet er å øke bevissthet og kunnskap rundt elefanter, og hvordan de har det best.
Prosjektet inngår avtaler med familier som eier elefanter, og som av ulike grunner ikke klarer å ta hånd om dem. Det er to alternativer for slike avtaler: Det ene går ut på at stedet kjøper elefanten, noe som oftest skjer hvis elefanten mishandles grovt. Alternativ to går ut på å betale familien som eier elefanten leie. Da får elefantene være her, og familiene taper ikke så mye inntekt. Da kan familiene også, når de ønsker, få elefanten tilbake. Dette gjør de typisk hvis noen gifter seg, fordi det da er viktig at elefantånden er tilstede og velsigner bryllupet. Hvis familiene vil, kan de også sende med en som passer på elefanten; en 'Mahut'. Da får de ekstra betalt for dette. De fleste familiene velger dette, men andre ikke, og da går jobben til en i lokalbefolkningen.
Dette er en helt annen verden, hvor mennesker barberer seg på hodet når de mister noen de er glade i, spiller drithøy begravelsesmusikk på høytaler mange dager i strekk. Skuldre og knær bør til en hver tid være tildekket, så vi tasser rundt i t-skjorter og lange bukser. Å ta noen på hodet er utenkelig, og man tar ikke på hverandre i offentlighet. Kvinner kan ikke ta kontakt med noen av de mange munkene som går rundt her i oransje drakter.
Hver dag denne uken har vi syklet til prosjektet, Khmer for Khmer, som ligger 3 km støvete vei vekk fra byen. Vi jobber fra 0800-1000, og fra 1300-16.30, så i lunsjpausen sykler vi hjem for å spise. Det lange avbrekket skyldes ikke overdådige måltider, men ganske enkelt at det er for varmt for undervisning. Prosjektet gir et tilbud til barn og ungdom fra familier som ikke har råd til å betale for engelskundervisning på privatskoler.
Vi er i hver vår klasse i alle timer, og hjelper til med uttale og staving for både elever og lærer. Vi har også introdusert Storytime, hvor barna får høre på en historie og tegne det de hører. Barna er inndelt etter engelskferdigheter, og varierer i alder fra 4 år til 18. Fredrik har blitt kalt utrolig mye morsomt, alt fra beautiful til fat (som er et kjempekompliment her nede fordi det betyr at du har råd til mat). Jeg har bare blitt kalt whitelady så langt, og det stemmer jo ganske godt :)
Det er utrolig varmt her, og denne uka har det vært rundt tredve grader hver dag som har resultert i krøllete hår og svette klær. Vi gleder oss til vi har hav rett utenfor døra, men inntil videre koser vi oss med å leke med barna her. I dag trikset jeg med en fotball for å imponere den tøffe gutten i klassen, og jeg tror det fungerte :)
Herifra bar det til S-21; en skole gjort om til fengsel av Khmer-Rouge. Av de 20'000 som havnet her, overlevde bare 7. Hele familier ble fengslet uten lov og dom, for så å tortureres og pines til døde. Rundt i bygningene var rommene dekket av tusenvis av bilder av ofrene. Spesielt å tenke på at det bare er 35 år siden Pol Pot og gjengen sendte landet tilbake til steinalderen.
Denne uken har vi likt oss godt på prosjektet. Vi har blitt mer immune mot insekter, og takket være Fredriks besluttsomhet har insektene blitt jaget ut hver natt før vi har lagt oss. Vi har hatt besøk av skorpion, men ingen kobraer. Torsdag dukket en etterlengtet gekko opp, og ble hele natten, til vår store glede.
Mandag til torsdag fulgte vi mahutene for å hente elefantene langt inne i skogen/jungelen. På veien fant vi ut at de er langt fra late, og at man kan gå utrolig langt på ødelagte flipflop-sandaler, som mange av dem har. Vi har lært en del Khmer, og det har gått mest i naturbegreper: vann, tre, stein, og noe lengre setninger som "elefanten spiser treet". Vi har lært å telle, og har lært dem litt engelsk også. De er utrolig hyggelige, avslappede og gode i sine jobber. Prosjektet hjelper dem med å bygge hus til familiene deres, ved siden av lønn, og de fremstår som både stolte og fornøyde.
Det har vært mange spennende mennesker innom denne uken, som har gjort oppholdet utrolig hyggelig. Vi har lært mye om landet generelt og om området vi er i. Det er et land med mange utfordringer, som prøver å ta igjen utvikling som vi har fått la gå sin gang i løpet av mange år. Samtidig er det vanskelig for myndighetene å se langsiktig, hvilket gjør at de selger unna land og prosjekter som kanskje burde ha blitt brukt til egen befolkning. Uten jobber tar mange desperate valg, og mange jenter jobber derfor som prostituerte, fordi det ikke er noe annet, og turisters penger er innbringende for hele familien.
Pnong-folket følger en animistisk tro, og trenger å blidgjøre ånder fra tid til annen. Nå var det altså dags for å gjøre elefant-ånden til lags. Som oftest innebærer dette at et eller flere dyr må bøte med livet. I dette tilfellet måtte en gris og en høne gi sitt liv for den nyankommenes ve og vel. 
Det hele begynte med å binde opp grisen, for så å slå den i hodet med den en planke. Dette for å bygge opp adrenalinet i grisen. Selv synes jeg den så ganske stresset ut fra før. Så var det frem med kniven for å kutte strupen. Alt blodet ble samlet opp for å senere brukes i sermonien. Deretter ble grisen svidd på et bål, skrapet ren, vasket og kuttet opp i små biter. Dette kjøttet ble pent fordelt på landsbyens innbyggere, slik mener Pnong-folket at grisen lever videre hos dem.
Så var det klart for de seks hedersgjestene. En etter en dukket de majestetiske dyrene opp på landeveien. Når alle var kommet vel frem foret vi dem med en mengde bananer vi hadde med. Etter måltidet ble de stilt opp for selve sermonien. Her kastet landsbyens eldste seg over de snablede etter tur. "Ruby" fikk i tillegg pannen smørt inn med griseblod. 
Alt i alt en veldig spennende opplevelse!
Prosjektet inngår avtaler med familier som eier elefanter, og som av ulike grunner ikke klarer å ta hånd om dem. Det er to alternativer for slike avtaler: Det ene går ut på at stedet kjøper elefanten, noe som oftest skjer hvis elefanten mishandles grovt. Alternativ to går ut på å betale familien som eier elefanten leie. Da får elefantene være her, og familiene taper ikke så mye inntekt. Da kan familiene også, når de ønsker, få elefanten tilbake. Dette gjør de typisk hvis noen gifter seg, fordi det da er viktig at elefantånden er tilstede og velsigner bryllupet. Hvis familiene vil, kan de også sende med en som passer på elefanten; en 'Mahut'. Da får de ekstra betalt for dette. De fleste familiene velger dette, men andre ikke, og da går jobben til en i lokalbefolkningen.
